Speiderbevegelsen
Speiderbevegelsen er verdens største barne- og ungdomsorganisasjon med mer enn 38 millioner medlemmer !
Det er et verdensforbund for gutter (WOSM 28 millioner medlemmer i 154 land) og et for jenter (WAGGGS 10 millioner medlemmer i 144 land).
I tillegg er det et nasjonalt forbund – Norges speiderforbund (NSF) for både gutter og jenter.
NSF er delt opp i kretser – vi er medlem av Sørlandet krets.
1 Søgne Sjø er en av de største gruppene – ikke bare i Sørlandet krets men i Norge!
For deg som er enten speider, foreldre eller ny leder får du her et lite historisk tilbakeblikk på speiderens tilblivelse.
De første årene
1.august 1907 tente Robert Baden-Powell det første speiderbålet. På Brownsea Island ved Englands sydkyst var 21 gutter samlet rundt dette bålet som skulle få avgjørende betydning for millioner av jenter og gutter. Guttene var samlet fra forskjellige miljøer. Noen kom fra Londons østkant, noen fra fornemme pensjonatskoler
Lederen var ingen annen enn Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, speiderbevegelsens grunnlegger. Baden-Powell var født i London 22.februar 1857. Ved Jamboreen i 1929 ble han adlet ev den engelske kongen og tok navnet Lord Baden-Powell of Gilwell, men alle verdens speidere kalte ham bare B.P.
Robert Baden-Powell
Da Robert var 4 år, døde faren, og moren satt igjen med 8 barn under 14 år. Familien holdt godt sammen, og de klarte seg gjennom alle vansker. Robert var en frisk og livlig gutt, full av skøyerstreker og moro. Sammen med brødrene oppholdt han seg mye ute i naturen. Friluftslivet lærte Robert å sove i telt, lage varme i all slags vær, bruke kart & kompass, slå knuter, iaktta dyr og mange andre av de ferdigheter som han seinere lærte de første speiderne.
Da B.P. var ferdig med skolen i 1876, ble han fenrik i hæren. Årene fram til 1903 tilbrakte han som soldat i India og Sør-Afrika. Fra denne tiden fortelles mange spennende historier om opplevelsene og bedriftene hans.
I Sør-Afrika inntraff den begivenhet som først gjorde B.P.s navn kjent over hele verden. B.P. var øverstkommanderende i den lille byen Mefeking som ble beleiret av boerne. Under beleiringen ble det opprettet en tropp av gutter som gjorde innsats som ordonnanser og sykehusbetjening. Det var her B.P. for første gang ble klar over hva gutter kunne utrette når de fikk tillit og ansvar.
I 1888 utkom B.P.s bok “Aids to Scouting” (opplæring i speidertjeneste). Den var egentlig ment for speidere i hæren, men gutter kastet seg med begeistring over den. Guttene sluttet seg sammen i patruljer og øvde seg i speiding etter de råd B.P. gav i boka.
Hans tanker ble presentert i seks hefter, og han opplevde til sin glede at de ble ivrig lest, nettopp av dem de var beregnet for – ungdommen. Han så mulighetene til å lage et program, “Speiding i fredens tjeneste”. For å prøve hvordan teoriene virket i praksis, inviterte han til leiren på Brownsea Island. Det som foregikk på denne leiren, ville nok mange kjent igjen også i dag, selv om mye naturlig nok hadde en annen form enn den dagens speidere er vant til. Baden-Powell ble nok av sin samtid sett på som svært radikal. Han ville blant annet jevne ut forskjeller i samfunnet, arbeide for fred og forståelse mellom alle folkeslag og drive opplysning om helse og moral. Aktivitetene skulle utvikle de ønskede egenskapene hos guttene.
B.P.s annet liv
Baden-Powell ble svært opptatt av hvordan man kunne gi gutter en sunn og lærerik oppdragelse. For å gjøre et praktisk forsøk samlet han de 21 guttene til leiren på Brownsea Island. Etter denne leiren var B.P. overbevist om at han var inne på riktig spor. Han skrev boka “Scouting for boys”, som ble grunnlaget for “speiderbevegelsen”. Da denne kom ut i 1908, ble de første speidertroppene stiftet.
Det var ikke B.P.s mening at boka skulle gi støtet til en ny organisasjon, men den skulle være et arbeidsprogram for foreninger som allerede var i arbeid. Men etter hvert som han reiste omkring i England, holdt foredrag, instruerte nye ledere og snakket til guttene, grodde speidertroppene fram som paddehatter, og han ble så å si tvunget til å lage en egen speiderorganisasjon.
I 1910 forlot B.P. militærlivet for helt å ofre seg for speiderarbeidet. Hans idéer hadde også fenget sterkt hos piker. B.P. utarbeidet derfor et program spesielt for piker. Som navn på pikenes bevegelse valgte han betegnelsen Girl Guide etter et berømt korps av veivisere ved nordvestgrensen av India. Korpset var kjent for sin praktiske sans og selvhjulpenhet. Sammen med sin søster Agnes Baden-Powell stiftet han i 1910 det engelske speiderpikeforbund.
Olave Baden-Powell
Baden-Powell giftet seg i 1912 med Olave St. Clair Soames. Hun var født 22. februar 1889 og var nøyaktig 32 år yngre enn B.P. De møtte hverandre under en båtreise mellom England og Jamaica, og det oppsto et varmt og varig vennskap mellom dem.
Olave var sterkt sosialt interessert og gikk med lyst og iver inn for de oppgaver hun arbeidet med. Det var derfor naturlig at hun tok aktiv del i speiderarbeidet. Hennes store innsats gjorde at hun allerede i 1916 ble den første landsleder for speiderpikene i England og drivkraften i oppbyggingen av speiderpikeforbundet.
Speiderbevegelsen blir verdensomspennende
Speiderbevegelsen spredte seg raskt over hele verden. Under den første verdensjamboreen i 1920 ble B.P. utropt til speidersjef av de som var tilstede, og guttenes verdensorganisasjon ble dannet i 1922. Åtte år seinere ble pikenes verdensorganisasjon etablert og Olave valgt til pikenes verdenssjef. Speiderbevegelsen var blitt en internasjonal bevegelse.
Lord Baden-Powell holdt sin siste store tale til alle verdens speidere under verdensjamboreen i Nederland i 1937. Hans helse var ikke god, og han og Olave flyttet til Kenya hvor de bodde til B.P. døde 8. januar 1941
Lady baden-Powell fortsatte sitt iherdige arbeid for speidersaken også etter mannens død. Gjennom utallige reiser til speiderarrangementer over hele verden knyttet hun sammen ringen av speidere, og hun var aktiv like til sin død 3. juli 1977.